Enig i klimamålene – tviler på at vi når dem

En fersk spørreundersøkelse viser at 88 prosent av nordmenn støtter målet om å kutte Norges utslipp med minst 80 prosent innen 2050, mens bare 31 prosent tror vi når målet.

Publisert 29.01.2018 av Daniel Milford Flathagen

Last ned undersøkelsen

Fram til 2050 skal Norge redusere klimagassutslippene med 80 til 95 prosent i forhold til 1990. I forbindelse med Enovakonferansen har TNS Kantar spurt nordmenn om de er enig i at Norge skal ha denne målsettingen. Undersøkelsen viser at 55 prosent er helt enig i klimamålene og 33 prosent er delvis enig.

– Dette er svært oppløftende tall både for politikerne, Enova og alle andre som arbeider med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Hele Norge skal gjennom omstillingen, og da er det viktig å ha folket i ryggen, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Krevende omstilling

På spørsmål om Norge faktisk vil nå klimamålene, er Ola og Kari Nordmann mer skeptisk. Bare 31 prosent av befolkningen tror at Norge vil klare å kutte minst 80 prosent av klimagassutslippene innen 2050.

– Det går fint an å forstå dem som ikke uten videre har trua. Utslippene ligger i dag over 1990-nivå, ikke under. Business as usual er ikke en farbar vei videre. Når vi i Enova har trua, er det blant annet på bakgrunn av den idérikdommen og innsatsviljen vi ser rører seg i markedene. Det er sammen med disse spydspissene vi skal vise resten hvordan klimamålene er oppnåelige. 31 prosent er da et godt utgangspunkt å bygge videre på, sier Nakstad.

Målet må være at vi skaper et lavutslippssamfunn hvor vi fortsatt har de samme mulighetene og den samme livskvaliteten, selv om vi gjør ting på en annen måte.

- adm.dir. Nils Kristian Nakstad i Enova

Ny teknologi ikke tilstrekkelig

Spørreundersøkelsen tar også for seg hva som må til for å nå klimamålene, og hvordan nordmenn selv er villig til å bidra til å kutte utslipp. For eksempel er 97 prosent helt eller delvis enig i at klimamålene krever en sterk satsing på utvikling og bruk av ny teknologi.

– Spørsmålet er om omstillingen lar seg gjøre kun ved å stole på at teknologien skal gjøre jobben for oss. Ny teknologi er nok ikke tilstrekkelig alene. For å få fullt utbytte av den teknologiske innovasjonen, må vi se innovasjon også på andre områder, i alt fra tjenesteutvikling til byutvikling.

Selv om vi må leve livene våre litt annerledes i 2050, tror ikke Enova-sjefen vi lever dårligere liv i lavutslippssamfunnet. Han mener klimamålene kan nås uten at vi nødvendigvis føler at vi gir avkall på noe:

– Målet må være at vi skaper et lavutslippssamfunn hvor vi fortsatt har de samme mulighetene og den samme livskvaliteten, selv om vi gjør ting på en annen måte. For eksempel vil bildelingsløsninger med selvkjørende biler gi oss samme frihet til å transportere oss rundt, uten at vi trenger å ha en eller to biler hver stående i garasjen.

Nils Kristian Nakstad

Andre funn i undersøkelsen

  • Befolkningen oppfatter at det først og fremst er satsing på klimavennlig teknologi, mer gjenbruk og mer fornybar energi som må til for å nå klimamålsettingen (78–82 % er helt enig i disse tiltakene).
  • Utvikling av en større delingsøkonomi og by- og arealplanlegging for å redusere samfunnets transportbehov oppnår relativt mindre støtte (hhv. 33 og 40 % er helt enig her).
  • Folk er villige til å bidra gjennom endret forbruksmønster, redusert forbruk, mer bruk av kollektivtransport, gå eller sykle mer, og velge nullutslippsbil (76–90 % oppslutning).
  • Å bidra gjennom redusert reiseaktivitet, bruk av bildelingstjenester, og flytting til et sted der du ikke trenger bil i hverdagen oppnår relativ lav oppslutning (37–53 %).

Last ned undersøkelsen